Ryddig om Sametinget forhandler med mineralnæringen

President Egil Olli synes det vil være ryddig hvis Sametinget forhandler om mer penger fra gruveselskapene på vegne av kommuner. – Ingen god idé, sier fylkesordfører Runar Sjåstad.

– Vi hadde nylig en debatt i forbindelse med utarbeidelse av ny minerallov, hvor man fra Sametinget krevde et såkalt urfolksvederlag. Jeg var imot det, ikke fordi Sametinget sto som mottaker, men fordi man nå skal innføre en samme type avgift selv om pengene skal gå til de enkelte kommunene, sier fylkesordfører Runar Sjåstad (Arbeiderpartiet).

– Til slutt kan det bli attraktivt å investere andre steder i verden enn i Finnmark, sier fylkesordfører Runar Sjåstad.

Foto: Eilif Aslaksen/NRK

Han frykter at gruveselskapene skal føle seg uvelkommen i Finnmark.

• Les også: Ordførere i Finnmark: – Gruvedrifta må bidra mer til kommunene

Skeptisk

– Jeg er veldig skeptisk. Når man gir positive signaler til en ekstra avgift fra departementshold, bør man være tydelig på hvordan man beregner det og hvilket nivå man legger seg på, for det har noe med signalet man sender ut til næringen og deres forutsigbarhet og rammevilkår, sier fylkesordfører Runar Sjåstad.

– Men også andre steder i verden pålegges det en slik avgift?

– Det er totalen som gjelder. Vi har ikke et lavt skattenivå fra før i Norge. Mineraler på lik linje med olje og gass er nasjonale ressurser. Det skal gjerne være på skatteseddelen at man bidrar til samfunnet, sier han.

Sametingspresident Egil Olli synes det er prisverdig at Finnmarksordførere ber om en ekstraskatt av mineralvirksomhet.

Foto: Kenneth Hætta

Prisverdig

– Jeg synes det er prisverdig at ordførerne har sett at mineralloven slik den er nå har store mangler, noe som også var grunnen til at Sametinget ikke kunne akseptere den. En av grunnene var at loven manglet et større vederlag også til samer og lokalsamfunnet, sier sametingspresident Egil Olli (Arbeiderpartiet).

Gavner lokalsamfunnet

Han synes det er positivt at enkelte ordførere ikke lenger er fornøyd med loven.

– Sametinget har jobbet lenge med dette og det er i hvert fall vi som har grunnlag til å forhandle i forhold til urfolksvederlag. Men dette betyr ikke at det kommer andre til gode, som lokalsamfunnet, hvis Sametinget skulle forhandle, sier Olli.

• Les også: Malm skaper boom i Sverige
• Les også: Egil Olli bak fasaden

– Vil du ta initiativ overfor kommuner og fylkeskommunen om at et vederlag skal gå via Sametinget?

– Ja, man kunne selvfølgelig tenke seg det. 

Bør bidra mer

Tanaordfører Frank Ingilæ mener hver enkelt kommune ikke skal være nødt å forhandle med gruveselskapene, som ofte er internasjonale konsern.

Foto: Bård Wormdal

Frank Ingilæ i Tana kommune er en av ordførerene som har diskutert et ekstra vederlag. Arbeiderpartiordføreren sier han er glad for at Elkem Tana bidrar med 40 arbeidsplasser i kommunen.

– Antallet er ikke ubetydelig. VI mener likevel at når det gjelder mineralnæringen burde selskapene bidra mer til lokalsamfunnet fordi kommunene må stille opp med velferdstjenester og infrastruktur som følge av næringen, spesielt under etablering.

Han synes sentrale myndigheter bør lage retningslinjer hvor hvordan en slik vederlagsordning skal fungere.

• Les også: Forsker slår katastrofealarm

– Jeg synes det er veldig bra at Sametinget involverer seg, men man må ikke glemme at dette ikke bare gjelder kommuner i samiske kjerneområder. Spørsmålet berører Stortinget i størst grad, sier ordføreren.